...

lørdag 11. oktober 2014

Kjøkkenet etter makeover The kitchen after makeover













Kjøkkenet er sjølvsagt ikkje heilt ferdig... Eg er jo treig når det kjem til ferdigstilling av prosjekt... Men det nærmer seg. Held på å lage nye hyller. Det er vakkert vèr på Sunnmøre, må ut på tur, kan ikkje vere inne og rydde og vaske heile dagen!


Finishing my project... A makeover of kitchen and livingroom.
Working on some new shelves. But the weather is so nice, the mountains are constantly calling! I guess shelves can wait until wintertime is here? 


Have a wonderful weekend!



Elin




fredag 3. oktober 2014

Makeover, such a pain in the ass? But worth it? And DRAUMESIDENE 5 years!


















HIPP HURRA! Ferdig å ommøblere! TTT... Er ikkje heilt sikker på om eg vil ha det slik? Og det er jo dumt, med tanke på kor lenge eg har streva med å finne nye plassar til ting? Det som er fint, er at ein får tørka støv av alt, og flytta fram tunge møblar osv. Det er sjølvsagt ikkje berre stova som har vore eit kaos, heile første etasjen har sett ut som eit krigsområde. Men dette er jo ei frivilleg greie; så eg kan ikkje klage alt for mykje. Herleg å ha fått vaska og rydda til helga; DET er i alle fall sikkert!

Ellers vil eg rope eitt til HIPP HURRA! Draumesidene er i desse dagar heile 5 år!

Tusen takk til alle som har sett, lest og kommentert gjennom desse åra.
Eg har forstått på andre interiørbloggarar at trenden med blogging er på hell? Det er jo synd? Eg har hatt det utruleg kjekt, bloggen har betydd veldig mykje for meg. 


Ynskjer alle ei fin helg!
Happy Weekend to all!


Elin



søndag 24. august 2014

MY KITCHEN on a sunday in august, og tankar frå ein interiørbloggar












Kva skjer i huset til ein interiørblogger, når ho som har blogga i snart fem år sluttar med det? Ikkje så mykje? Det var meir fokus på det å forandre på ting når det skulle takast bilder nesten dagleg. Det som også har forandra seg her, er at i staden for å kjøpe puter og pynteting, brukar eg "interiørpengane" på meg sjølv. Eg kan ikkje forstå at eg synes så dårleg om meg sjølv, og hata prøverom så sterkt, at eg lot vere å fornye meg? No er det viktig for meg å føle meg så bra som eg kan. Eg huskar at eg las blogginnlegg om sånt som dette eg skriv om no, og at eg tenkte at DIT kjem eg aldri. No er eg verdas lukkelegaste for å ha kome akkurat dit. For ein blir nok aldri lukkeleg av 100 puter og designervaser, tolix-stolar og TineK skåler i alle variantar. Ikkje det åleine. 

Når det er sagt, elskar eg interiør enno. Håper å kunne arbeide med interiør og foto ein gang i framtida. Gjer det innimellom no også. Det gir meg enormt. Når eg starta bloggen, lurte eg veldig på kva eg skulle kalle han. Det enda opp med Draumesidene, for eg såg for meg at eg skulle lage ei visuell dagbok, der eg held fast ved draumar og visjonar som eg var i ferd med å miste. Det skulle vise seg å vere ein flott måte å halde meg sjølv i live. Halde meg i gang. På dei tyngste dagane drog eg meg ut av senga og tenkte, at i dag MÅ du blogge. Eg har forresten også blogga liggande på sofaen... Fordi eg ikkje klarte å røyse meg opp. 

Eg stod på ein fjelltopp i går og såg utover fjorden og ut mot havet. Tårene stod i augene mine då. Fordi eg er så takksam over å ha fått tilbake eit liv som tilfører meg så mykje bra. Men det er ikkje slik at alt går av seg sjølv. I periodar må eg kjempe. Og eg er innstilt på at slik vil det også vere i framtida. Men eg skal klare det. For dette er det livet eg har fått tildelt. Eg kunne hatt det mykje bedre, men også mykje verre. Så får vi alle gjere det beste ut av dei dagane vi vaknar opp til. 

Eg reknar med å signere mi første jobbkontrakt komande veke. Etter 6 1/2 år som sjukmeld. Det er både kjempekjekt, men også veldig skremmande. Eg gleder meg stort til å vere med å bidra med ting eg kan på ein arbeidsplass, samtidig som eg er redd for å mislykkast. Men eg veit at ein må tørre å prøve. Enn så kjem ein ingen vei. Det å sprenge grenser må til innimellom. Det er jo slik eg har kome meg opp og fram siste to åra. Beinhard sjølvdisiplin og evna til å sjå angstar og begrensningar rett i kvitauget. Belønninga er så stor, at eg har gløymt redselen eg følte då eg sette i gang prosessen. 

Eg håper ein gong å kunne hjelpe andre som har køyrt seg fast i seg sjølv, som slit med kroniske smerter. Som har mista evna til å kjenne seg verdifulle. For det er vi verkeleg alle saman!

Eg dukkar nok opp med bilder her inne framover hausten,
må jo halde ut til Draumesidene bikkar fem år! 

Ha ein flott haust alle der ute!




Elin




tirsdag 12. august 2014

Sim salabim... Some paint... Some crazyness... Some Indiska & some Granit...




















In the middle of all my projects, I found some time to paint my kitchen... I love the result, and the new look. The new stuff are from Indiska and Granit. 



Elin




tirsdag 5. august 2014

H A G E S T O V E , but what english word should I use?







I have always forget what english word to use when talking about the livingroom "outside" our house. We built it on the terrace next to the house. In front there are sliding doors/windows. This room has been a project for many years. I think we will finish this year? We started in 2005... Black Loft-laps from Bloomingville/ Design Belysning AS 

Black and gold are still favourits in my interior.
Have some new idèas in fact?



Elin



mandag 4. august 2014

S U M M E R and SUNFLOWERS in my kitchen









Still enjoying SUMMER! But the endless days and nights of light here up north is over.
We know the autumn is coming, and are going to enjoy this season too.

Endelause dagar og netter med lys og varme er over for denne gong.
Sommaren 2014 vil alltid bli huska på av små og store.
Vi har bada meir enn siste ti åra til saman.
Vi har kosa oss maksimalt!

Velkommen AUGUST!


Elin



tirsdag 15. juli 2014

Summer in my livingroom!










Hello! I just had to blog... The last months have been filled with projects and trying to work. I feel that things are becoming better, my body and mind seems stronger. I`m very thankful... We have had lovely weather, and no time to be inside the house. When I woke up to rain this morning, I decided to take some pictures. Long time since last time. The two black lamps are from Bloomingville/Design Belysning. They are supposed to hang down from the roof, but I love them like this, standing on the floor. I still prefer black and white in my interior, but are putting in some green plants and golden details. 


Maybe I`ll be back real soon?


Enjoy SUMMER!



Elin





tirsdag 8. juli 2014

ENJOYING SUMMER!

 
 
 

 
 
 
 
 
Having a lovely summer!
My cute, new friends!
 
 
 
 
 
Elin
 
 
 


søndag 15. juni 2014

Safe

 
 
 
 
 
 
 
Keep me safe...
 
 
 
 
 
Elin
 
 
 
 
 


søndag 1. juni 2014

Draumebutikk


 
 
Hei alle sammen! Long time, no see... Bloggpausen ser ut til å vare, rett og slett fordi eg ikkje har tid og energi til å oppdatere med bilder og tekst lenger. Heldigvis. Livet mitt nærmer seg normalen, etter mange år med redusert livskvalitet. Målet har heile tida vore å bli frisk nok til å arbeide igjen. Det ironiske er at eg måtte akseptere at det kanskje var umogeleg, før eg klarte å finne igjen energien min.
 
Eg får stadig spørsmål om kva eg har gjort, og korleis eg har blitt bedre. Vel; eg har veldig tru på at skjerping av kosthaldet var viktig for meg. Eg prøver å unngå så mykje sukker eg klarer, og eg kutta også ut kveitemjøl i kosten. Eg et mykje frukt og grønsaker, og trener jevnlig. Ingen voldsomme økter, helst ein gåtur i skog og mark nokre gongar i veka. Etter eit fjorår med jerndisiplin, har 2014 blitt eit godt år. Meir mot normalen. Eller; det er nok eg som har vent meg til min nye livsstil? Det å gå gjennom store fysiske forandringar, er ikkje berre enkelt. Ein må liksom fikse det som er på innsida også. Og alt tek tid. Summen av dette har for meg blitt fornya livsglede.
 
I januar fekk eg forespørsel om eg ville hjelpe til å ordne eit fabrikklokale om til rørleggerbutikk. Først sa eg nei. Skremmande å skulle gjere ting for andre. Men heldigvis ombestemte eg meg, og sjølv om prosjektet har tatt laaaaaaang tid, er det i ferd med å likne på noko?
 
 
 

 
 

 
 
 
Det føles fantastisk å ha fått bruke interiørinteressa til noko slikt,
men er sjølvsagt spent på om kundane likar utstillinga.
 

 
 
Har nokre sprekkar innimellom... ;)
 
 
 
Veit ikkje heilt når eg bloggar neste gong?
Vil ynskje alle der ute ein flott sommar! Ekstra gode klemmar til alle dei som har store utfordringar i kvardagen sin!
Husk på at det å forandre livet tek tid!
Ikkje gi opp!
 
 
Skynd deg sakte...
 
 
Elin
 
 
 
 
 


onsdag 23. april 2014

D R A U M E S I D E N E

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Påska er over. Eg har vore oppe i fjellet på truger fleire gongar. Eg har vore på tur... For meg er dette ganske utruleg. Hadde vel gitt opp å kunne bevege meg i fjellet på snøv skal eg vere ærleg? Hadde jo gitt opp fjellet alle årstider for nokre år sidan. Det heile byrja med små turar til postkassa og ned til huset igjen, uten krykker, for to år sidan. Etter fjerde prolapsen i ryggrada kom, tenkte eg at dette var berre å gi opp. Men heldigvis gjorde eg ikkje det.
 
Eg kan forstå at folk som ser bilder av meg på facebook tenkjer, at det var vel bedre ho brukte tid og energi på å arbeide meir? Korleis kan ho fyke rundt i fjellet og seie ho er sjuk? Viss ein har vore sjuk over fleire år, tek det tid å kome tilbake. Eg skundar meg sakte. Gleder meg over å skulle få til ein ny arbeidsavtale i nær framtid. Men eg må bruke tid.
 
Bilda er frå ein fantastisk fin tur på måndag, opp til ca.1000 m.
I går og i dag har eg slite med kroppsverk og haudeverk.
Sånn er det berre...
 
Uansett kor vondt det er i dag, og uansett om eg av og til lurer på kva det er eg driv på med; det er verd det! Det er som om ein tek tilbake livet sitt litt etter litt. Ikkje minst finn tilbake til den personen ein var før ulykka skjedde. Det er lett å gløyme detaljar frå eiga personlegheit etter alle desse åra med kroniske smerter.
 
Eg vil takke alle som har støtta meg i kampen for å få tilbake meg sjølv, og ein kvardag eg kan glede meg stort over. Ei spesiell takk til den flotte buketten med menneske eg har samla rundt meg siste året. Alle så unike, og fantastisk støttande kvar på sin måte. Den beste medisinen eg kunne fått!
 
Takk også til alle eg har blitt kjent med gjennom bloggen,
og for alle fine mailar og kommentarar!
 
Draumesidene var mitt første skritt for å ta tilbake kreativitet og livsglede.
Draumesidene tok meg ut av det triste, løfta meg framover på dei tyngste dagane.
Draumesidene er i dag mitt vitnesbyrd på at eg aldri gav opp.
 
 
4 1/2 år med blogging
Halvannan million treff totalt
 
Kven hadde kunne drøymt om det?
 
 
 
 
Elin
 
 
 
 


fredag 11. april 2014

"Hytta" klar til påske!





Eit mobilbilde til folket...
Med ynskje om ei strålande påske for alle!




Elin





søndag 6. april 2014

A L I V E !

 
 
 



 
 
Til alle som ventar på interiørbilder... eg veit ikkje når dei kjem?
Men eg har ikkje tenkt å gi opp bloggen heller!
Eg nyt livet så godt som det let seg gjere.
Prøver å byggje meg sterk!
Fysisk & mentalt.
 
Nyt kvar dag,
så godt som du kan!
 
 
Elin
 
 
 


onsdag 19. mars 2014

Amazing

 
 
 
 
 

 
 
 
Just some pictures for the ones who waits...
 
 
 
Elin
 
 
 
 


onsdag 26. februar 2014

JUMP! Og tusen takk!

 
 
 
 
 
 
 
 
"Johan Skytt", ein stein som stikk ut over Alnes ved havet utanfor Ålesund
 
 
 
Tusen, tusen takk for alle fine kommentarar!
Gøymer alt i hjertet mitt!
 
 
 
 
Elin
 
 
 
 


søndag 23. februar 2014

Om å leve - fullt ut!

 
 
 


For fire år sidan i februar, hadde eg så lite energi og krefter, at eg ikkje forstod korleis eg skulle kome meg gjennom dei neste månedane. Huskar så godt februar 2010. Siste åra hadde slite meg fullstendig ut. Masse smerter og sorger i livet mitt. Ei småbarnsmamma med store kompleks for at eg ikkje klarte å strekke til... Det er vondt når det svarte inne i hovudet blir større og større, når ein kjenner ekko i tankane sine, når ein svimlar fysisk av utmattelse.
 
Eg veit mange har meiningar om kva som har feila meg, og eg har fått høyre diverse diagnoser. Sånn i etterkant forstår eg sjølv at dei fysiske plagene mine sleit meg fullstendig ut, og at psyken sånn blir sett på voldsomme prøvelsar. Viss ein i tillegg har små barn som søv dårleg på natta, og er mykje sjuke er det lett at ein får overbelastning på harddisken i hjerna. Likevel har eg aldri gitt opp. Så om det svarte har omkransa meg til tider, har der alltid vore vilje til å kjempe vidare. Når det kjem til stykket, er det ein sjølv som må bestemme seg for å forandre livet sitt. Er ein heldig, står familie og vener klare til å heie ein framover, hjelpe til.
 
Mi forandring starta på førjulsvinteren i 2012. Eg hadde slite heile året etter at min fjerde prolaps oppstod i desember 2011. Eg fekk to mailer her via bloggen, frå to kjekke damer, uavhengige av kvarandre. Dei oppmoda meg til å prøve å kutte ut sukker og kveitemjøl i kosten. Noko sa meg at det var verd eit forsøk. Etter tre veker, kjende eg forandringar i kroppen. Betennelsane og hevelsane rundt diverse ledd gjekk tilbake. Eg kom i gang med å gå. Ikkje så langt, men eg gjekk igjen. Målet var å slutte å halte før 2013. Det klarte eg nesten. Sidan då har eg kjempa nesten kvar dag. Sett meg nye mål. Nådd nokre, manglar enno ein del av dei.
 
Eg håper inderleg at nokon der ute les dette, og tenkjer at : dette kan kanskje eg også klare?
Eg er overbevist om at kosthaldet vårt er kjempeviktig for korleis vi har det helsemessig? Og det å legge inn fysisk aktivitet i kvardagen. Eg vil også minne alle som er ute av arbeidslivet om at vi har lov å leve! Ein kan ikkje bli frisk viss ein gøymer seg inne, i redsel for kva naboen skal seie om ein rister tepper eller tek seg ein treningstur. Dette er ein del av det å bli friskare!
 
Det å ladde opp igjen "grunnenergien" i kroppen tek lang tid, når ein har vore sjuk lenge. Ein treng mykje trening både fysisk og mentalt for å finne seg sjølv igjen. Kroniske smerter gjer noko med eit menneske. Og det å skulle akseptere at ein har det som ein har det, kan vere vanskeleg.
 
Grunnen til at eg skriv dette innlegget i dag, er at eg vil hedre storesøstra mi, Kristin, som har gjort det same som eg gjorde. Lagt om kosthaldet, og kome i gang med trening. Ho har gått ned over 20 kg på fem mnd, og nådde sin første fjelltopp på fredag!
Eg er så uendeleg stolt av henne!
Og det beste er at det lyser glede av henne! Kristin har også problemer med ryggen etter ei bilulykke, og utfordringane står i kø. Likevel har ho funne styrke til å gjennomføre desse forandringane i livet sitt.
 
 
 
 
Eg drøymer om å kunne feste historia mi på kvite sider, og at det til slutt blir ei bok. Ikkje fordi eg har behov for ære og berømmelse, men tanken på å kunne hjelpe andre gir mi historie meining. Framtida får vise. Akkurat no går all tid og energi med til positiv tenking og trening.
 
Eg føler meg som verdas heldigaste jente, som igjen kan gå i fjella, og ikkje minst klarer å smile heilt frå inst inne i hjertet mitt! Posen som heng på veggen min på kjøkkenet, minner meg kvar dag om at sjølvtillit faktisk ikkje er noko ein kan kjøpe. Ein må stå på sjølv, for å tru at ein er bra nok. Det hjelp ikkje kun at andre sei det, ein må også tru på det sjølv! Ein går ikkje ut på dato berre fordi helsa hanglar. Tvert imot! Ein kan kome tilbake som eit sterkare og modigare menneske!
 
 
Takk til alle fine folk som har støtta meg i året som har gått! Kampen min fortsetter! Og Kristin; STÅ PÅ VIDARE!
 
 
 Ein ekstra god klem til alle som prøver å gjere
ei forandring i livet sitt
i veka som kjem!
 
 
 
 
Elin
 
 
 
 
 


torsdag 20. februar 2014

Deeply, truly in love with my new table in the livingroom...

 
 
 
 
 
 
 

 
 

 
 

 
 

 
 
Found in an old factory, ready to be thrown away...
I just love the small tires...
 
I use my energy outside these days.
But I must admit I miss blogging... I love it!
 
 
See You soon!
 
 
 
Elin