...

fredag 6. august 2010

Minner...





Ho huska at han stod nede på kaia. Vinka til henne. Skulle ta rutebåten utover. Det verkte ein stad i bringa. Men han skulle kome att, sa han. Skulle tene pengar slik at dei kunne gifte seg.  Det var harde tider, folk reiste over frå Norge, i håp om eit betre liv...  Ho hadde venta og venta. Endeleg kom det eit brev. Sommarsola stakk i bakken, der ho hadde gøymt seg bort... Eitt år sidan ho hadde høyrt frå han. Eit bilde. Ei amerikajente... Han stod der så vakker i fin dress ved sidan av. Det var som om ho ikkje fekk puste. Salte tårer i eit furete, brunt fjes...  Ho røyste seg mellom hesjene, og tørka vekk tårene. Kremta. Putta biletet inn dit smerta sat. Gøymde det ved hjartet. Pusta djupt inn. Ingen måtte sjå, eller vite. Dette var hennar skam og sorg. Arbeidet venta.

Ho fann aldri ein ny. Og smerta sat i hjertet til ho døydde, nittito år gamal...


Men bildet finns enno.
I ein vinduskarm under holete blondegardin.
Minner...


Hold on to love, that is what I do
Now that I've found you
And from above, every thing's stinking
They're not around you
And in the night, I could be helpless
I could be lonely, sleeping without you
And in the day, every thing's complex
There's nothing simple when I'm not around you
But I miss you when you're gone
That is what I do
And it's goin' to carry on
That is what I do
Hold on to my hands
I feel I'm sinking, sinking without you
And to my mind, every thing's stinking
Stinking without you
And in the night, I could be helpless
I could be lonely, sleeping without you
And in the day, every thing's complex
There's nothing simple when I'm not around you
And I miss you when you're gone
That is what I do
And it's goin' to carry on
That is what I do

The Cranberries



"There`s nothing simple, when I`m not around you..."

 
Elin

NB! Historia er ikkje knytt opp til dette bildet!
Eg får fortalt ting på mine vandringar.
Og så blir historiene så sterke
innimellom.
Sånn som
med dette
bildet.

♥ ♥ ♥

14 kommentarer:

  1. Hårene reiste seg på hele kroppen min nå, Elin...!
    Noe så vakkert, så trist, så vont, men allikevel så godt å lese...
    Du sitter nok inne med mye, og jeg er glad du deler det med oss:)
    Den historien kommer jeg til å huske lenge...

    Nyt helgen♥
    Klem

    SvarSlett
  2. Takk for dette minnet - noe så ufattelig trist! Kjærlighet og svik - og ensomhet.
    Huff, kjente dette i hjerteroten.
    Ønsker deg og dine en deilig helg -og så må vi være takknemlige for det vi har
    ♥fra jannicke

    SvarSlett
  3. Hei igjen Elin.
    Du skriver slike hyggelige kommentarer til meg. Det er det som gjør hele bloggingen!
    Elsker, elsker bloggen din - og tar det som en stor ære hvis du vil nevne meg.
    Stor klem fra Jannicke

    SvarSlett
  4. Så sterkt..
    Har hatt ein del Amerikafarerar i mors slekta mi, nokre kom tilbake-andre vende aldri tilbake..
    Så viktig at du tek vare på slike historier..

    Ha flott helg min venn :-)

    SvarSlett
  5. En trist historie Elin...men slike historier finnes i dag og...jeg kjenner en veldig godt:)
    Ha en kos helg.....i dag kommer en venninne på middag..så skal vi svinge oss en tur...:)Har vært lite av det sisste året....
    EddaKlemmer til deg min venn
    PS:driver og planlegger treffet....regner med at det blir 8 eller 15 oktober...så da er det bare og pelle seg i vei til Oslo:=)

    SvarSlett
  6. Huff jeg fikk klump i halsen å en tåre i øyekroken ja... Det var nok mange sånne historier gjennom tidene ja.Huff... Så fint du skriv..på dialekt.Nydelig...Å headinga di var kjempefin også.Klem

    SvarSlett
  7. Så sørgmodig og trist..men dette var nok hverdagen for mange..

    vakkert skrevet og vakkert bilde...

    Slike historier er skatter man tar med seg og deler med andre...

    takk..

    God helg skjønne deg..

    klemmer =)

    SvarSlett
  8. Så leit, det var nok mange som hadde det sånn. Tunge tak den gangen.. Så flott at du deler med deg av historiske skatter!♥
    Du skriver bra og bilde passet så fint!♥
    En nydelig helg ønskes!:)
    Sender gode klemmer,
    Anki

    SvarSlett
  9. Så trist. Du skriver så godt. Jeg ser bildene for meg oppi hodet mitt. Stakkars jenta - og så møtte hun aldri noen annen.... Nei - jeg er glad jeg har 5 årsdag i dag jeg og at ikke Husbonden var nødt å reise ut av landet, for så å aldri dukke opp igjen.

    Tusen takk for fine kommentar inne hos meg i dag.

    God-fredags-klem

    SvarSlett
  10. Vilken vacker bild. Och sorlig historia. Livet är inte alltid lätt.

    Önskar dig en fin helg!

    SvarSlett
  11. Uff da.. så trist, Elin! Det er nok mange slike sjeler ja, dessverre. Ikkje berre for mange år siden, men også no i dag. Folk reiser vekk på skule/jobb for ein "kort" periode, og så skjer det ei forandring i heimen/ekteskapet osv.. Veldig trist..

    Takk for du delte eit trist, men fint minne med oss :) Også tusen takk for den gode klemmen som hjalp! og ikkje minst Smile-sangen :) Alt hjelper, skal ikkje så mykje til, men inni mellom blir det berre alt for masse på ein gang.. sukk.. Uansett, ein annar ting du spørte meg om var ang lavendelen. :) Eg trur den heiter butterfly lavendel, som du kan få i forskjellige nyansar lilla :) Den som var på bildet mitt er veldig svak lilla, nesten rosa.. utrulig fin, men eg ser den er vanskelig til å få til å holde seg fin.. spesielt i dette våte sommarværet i år. Prøver på nytt neste år :)

    Ha ein herlig helg, kjære du :)
    Godklem tilbake til gode du :)

    SvarSlett
  12. Huff, for en grusom og vakker historie... Jeg kjente det strammet i magen... stakkars jente... og ekstra trist at hun aldri fant en ny... jeg lurer på om hun ble lykkelig i livet likevel?? Eller om dette såret merket henne for alltid??

    Ha en fin dag, Elin!
    Klem
    Lise

    SvarSlett

Kommentarane gir næring til min kreativitet! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min!